Ulike former for innsamling
Tilfeldige gaver, kollekter og takkoffer
Innsamling gjennom ulike arrangementer
Innsamling gjennom sosiale medier
Innsamling av større gaver fra privatpersoner
Folkefinansiering (Crowd Funding)
Tilfeldige gaver, kollekter og takkoffer <
Takkoffer/kollekt i gudstjenesten.
En viktig inntektskilde for menigheten (og for mange organisasjoner) er takkoffer eller kollekt som er samlet inn under gudstjenesten. Det er ikke så mye endring som skal til for å øke denne inntekten. Her som i all annen innsamling er motivasjon og engasjement viktig. Derfor bør man forberede seg og ha et tydelig og forståelig budskap når man kunngjør dagens kollekt eller takkoffer. Skriv ned noen få linjer om hvorfor man skal gi en gave, motiver giveren og helst bør du kunne gi et eksempel på hva en enkel gave kan brukes til – «for 200 kroner kan vi dele ut 4-årsbok til 3 fireåringer» eller noe lignende. Dette må være reelle eksempler, men inkluder alle kostnadene ved en eventuell utdeling av 4-årsbøker, ikke kun kostnaden til å kjøpe bøkene.
Vi må tilrettelegge for at gaver kan gis digitalt. I Norge er det nå kun 11% av alle pengetransaksjoner som foregår med kontanter. Det enkleste er å tilby Vipps. Gi tydelig informasjon om Vipps nummer, gjerne på gudstjenesteprogrammet. Det aller enkleste er å bruke QR kode som mobiltelefonen kan lese. Det er også mulig å bruke enten Puzzel eller Strex connect som både gir mulighet for å gi gave, samt kommunisere med giveren i etterkant via SMS.
Noen mener at det er mange eldre som ikke kan bruke mobiltelefonen på denne måten og ikke har Vipps-appen installert. Med over 3 millioner unike brukere, stemmer nok ikke det, men en god ide kan være å lage en instruksjon på hvordan man kan laste ned Vipps appen i menighetsbladet og/eller få noen konfirmanter til å hjelpe de som trenger det til å installere Vipps under en kirkekaffe eller lignende.
Gaver gitt i takkoffer eller kollekt under gudstjenesten gir også mulighet for skattefradrag. (for 2019 inntil 50 000 kroner totalt per person i gaver til menighet og frivillige organisasjoner). Dersom menigheten bruker Vipps GO kan det settes opp slik at giveren kan velge å gi takkoffer med skattefradrag. Først gang giveren går inn på denne funksjonen i den menigheten, må giveren legge inn sitt fødselsnummer. Menigheten kan da ta ut en rapport fra Vipps og rapportere dette inn gjennom Medlemsregisteret for skattefradrag. Ved bruke av støttesystemer som Solidus og Profundo importeres Vipps gaver gjennom disse systemene, og rapporteres for skattefradrag.
Alle takkoffer i gudstjenesten gir slikt skattefradrag, inkludert takkoffer til eksterne organisasjoner fordi alle takkoffer er en gave til menigheten, men menighetsrådet har et vedtak om at takkoffer for den søndagen skal gå til en ekstern organisasjon.
Innsamling gjennom menighetsblad
Mange menigheter utgir sitt eget menighetsblad, alene eller sammen med en annen menighet. Det er ikke uvanlig at det følger en giro med bladet en eller flere ganger i året. Noen har dette som et frivillig abonnement på bladet, men det er også mulig å bruke giroen til å samle inn til bestemte tiltak i menigheten. Det er viktig her som i all annen innsamling at budskapet om hva midlene går til må være så tydelig og forståelig som mulig, og samtidig så konkret som mulig. Bruk gjerne en beløpskonkretisering. Det er også viktig at man i neste nummer av bladet forteller hvordan man har benyttet de innsamlede midler, og takker for gavene.
Fast givertjeneste <
En fast, regelmessig givertjeneste er det absolutt viktigste en menighet kan etablere for å inkludere mennesker i en tjeneste og som samtidig gir menigheten en forutsigbar inntekt gjennom mange år. Viktig å fokusere på antall givere man får med, og at vi snakker om månedlige beløp. Mer enn å fokusere på totalt innsamlet beløp.
Sjekkliste for oppstart av fast givertjeneste i en menighet:
Administrativt:
En person må være ansvarlig for å holde rede på de som blir faste givere.
Kan være en fordel å ha en egen bankkonto for givertjenesten
Noen menigheter velger å ha et system (Solidus eller Profundo, se lenker under «støttesystemer og betalingsløsninger» for å vite mer om disse systemene) for å holde rede på giverne. Dette gir også mulighet til å melde seg inn gjennom web sider og samtidig signere en avtalegiro med bank ID. Disse systemene håndterer også innberetning av gaver for skattefradrag. Det er helt klart at dersom man bruker et slikt system på en korrekt måte, sparer man både tid og penger. Det gir også vesentlig enklere regnskapsføring.
Noen menigheter fører en oversikt over giverne i regneark. Husk da å føre etternavn, fornavn og adresse i separate kolonner slik at man kan sortere i regnearket i ettertid.
Dersom man ikke bruker et giversystem kan man vanskelig bruke avtalegiro, og må be giverne opprette fast trekk i egen bank.
Innberetning av skattefradrag må gjøres i en egen modul i Medlemsregisteret for Den norske kirke (dersom man ikke bruker støttesystemer som Solidus eller Profundo.
Informasjon og kommunikasjon med potensielle givere:
Har vi en drøm eller visjon for menigheten? Hva ønsker vi å oppnå?
Hvordan kan vi formulere det vi ønsker å oppnå så enkelt at potensielle givere forstår det?
Lage en enkel brosjyre som informerer om det dere ønsker å oppnå. Se eksempler på slike brosjyrer under.
Brosjyren må ha en påmeldingsslipp til fast givertjeneste:
- Foreslå gjerne et bestemt beløp f. eks 250 kr. Per mnd. Dette for å gjøre det enklere for giveren. (noen steder vil det være naturlig å nevne et annet beløp, større eller mindre)
- Gi rom for å sette opp et annet beløp
- Felt for navn og adresse, mobilnr og epost
- Skriv at mobilnr. og e-post gir menigheten anledning til å kommunisere angående givertjenesten.
- Felt for å legge inn 11 siffer fødselsnummer (nødvendig for å få skattefradrag for gaver)
Det er viktig å informere dine faste givere om hva menigheten har brukt de innsamlede midler til og at de får en opplevelse av at deres bidrag er viktig.
Verving av givere:
Det som gir best resultat er å spørre potensielle givere direkte ansikt til ansikt. Gjør dette gjerne i sammenhenger hvor dere treffer potensielle givere, ved gudstjenester, på kirkekaffe, i møter eller lignende.
Mange menigheter arrangerer ringekvelder hvor de på forhånd har identifisert en del personer som de tenker kan være potensielle faste givere. Noen menigheter har annonsert gjennom informasjon i kirken og menighetsblad at de vil ringe en bestemt kveld, andre sender ut en brosjyre i forkant og sier at de vil ringe. Andre igjen sender en SMS om at de vil ringe. Det enkleste dersom de svarer JA til å bli giver er å sende en lenke på SMS til en «Avtale strax side (forutsetter avtale med Solidus , Profundo eller lignende) hvor giveren kan gå inn og signere en avtalegiro med bank ID. Alternativt kan giveren selv gå i egen bank og opprette et fast trekk. Det er viktig at alle som svarer JA blir fulgt opp slik at de virkelig starter sin givertjeneste. Dersom menigheten ikke følger opp og «oppdager» at gaven ikke kommer, kommuniserer vi egentlig at vi ikke trenger gavene.
> Eksempel på ringemanus fra Gjerpen menighet
> Eksempler på brosjyrer for fast givertjeneste som menigheter har laget
Anledningsgaver <
Mange av oss opplever at vi har tilstrekkelig med ting, slik at i stedet for en gave til oss, kan vi ved ulike anledninger ønske oss en gave til. F. eksempel et tiltak i menigheten. Dette kan kunngjøres i invitasjon til selskap eller lignende.
Dette kan være anledninger som runde år, bryllup, dåp eller lignende. For menigheten er det viktig å tenke at det er den som har oppfordret til slik gave som er den egentlige giveren og som bør takkes. De som har satt inn et beløp på konto merket «Ole Olsens 50 års dag» har egentlig gitt en gave til Ole Olsen. Det er fint om menigheten kan gi en oversikt til giveren (Ole Olsen) om hvem som har gitt og et samlet innsamlet beløp som man selvsagt takker for.
Innsamling gjennom ulike arrangementer <
Det er et utall ulike typer arrangementer som kan gi inntekt til menigheten. Her er det bare fantasien og etikken som setter grenser. Disse innsamlingsformene er ofte arbeidskrevende, men kan også inkludere mange mennesker som ellers ikke deltar så aktivt i menighetens liv. Vær flink til å spørre om deltakelse fra så mange som mulig. Man må ikke kunne fremsi en trosbekjennelse for å delta som frivillig på et arrangement.
Det er viktig at menigheten setter i system, dette å se og takke dem som bidrar. Det kan til og med være lurt å ha en som har et spesielt ansvar for å se og takke (særlig ved større arrangement). Det er så lett å takke dem som gjør noe som mange ser, ofte blir de som gjør noe i bakgrunnen glemt. En menighet må se og takke også de som er i bakgrunnen.
Denne type arrangementer kan også enkelt bli sponset av ulike aktører innen næringsliv, ved at de f. eks gir gevinster til basarer, låner ut varebilen til loppemarked osv.
Eksempel på ulike arrangementer er basarer, loppemarked, lotterier
En annen type arrangement er sponsete arrangementer hvor deltaker ber om et beløp for eksempel for hver km han/hun sykler/løper etc. Dette er en type arrangement hvor det ofte er enkelt å inkludere barn og ungdom, samt deres foreldre, tanter onkler og besteforeldre som sponsorer.
Innsamling gjennom sosiale medier <
Det er mulig å samle inn gaver til bestemte prosjekter gjennom sosiale medier som Facebook etc. Dette kan ofte koples sammen med anledningsgaver og settes ofte i gang av privatpersoner som ønsker å støtte et tiltak i menigheten. Det er ikke enkelt for menigheten å få tak i giverens navn fra Facebook.
Facebook og andre sosiale medier kan også brukes til å promotere andre typer innsamling og lage en link både til å melde seg som fast giver og også sammen med Folkefinansiering (se dette avsnitt)
Innsamling av større gaver fra privatpersoner <
Det er en del mennesker som er medlem i vår kirke som har anledning og lyst til å gi større enkeltbeløp dersom de motiveres til det. Definisjonen på hva et «større enkeltbeløp» kan variere, men la oss i fortsettelsen her tenke oss at det dreier seg om 10 000 kroner og oppover.
Til spesielle tiltak, gjerne noe som har preg av å være engangstiltak kan det være mulig å utfordre noen spesielt til å bidra med større beløp.
Det kan være en ide å lage en liten gruppe av noen som kan bidra med et større beløp, slik at de kan utfordre andre til å gjøre det samme.
Hvis man trenger et engangsbeløp på f. eks 250 000 kroner, kan man kanskje utfordre 10 stykker hver til å gi 25 000.
Minnegaver <
Dette er en type innsamling som menigheten kan drive med ved å kommunisere gjennom begravelsesbyråene som stort sett betjener folk i menigheten. Lag en liten enkel folder som sier litt om hva menigheten ønsker og har av planer og visjoner, samt hvordan man enkelt og praktisk kan organisere minnegaver. Brosjyren kan også med fordel distribueres til de advokater som arbeider med privatrett innenfor menighets område. Dersom man får en minnegave i forbindelse med noen begravelse/bisettelse er det viktig å takke de pårørende på en fin måte, samt gjerne skrive om dette i menighetsblad og menighetens hjemmesider slik at dette kanskje også kan inspirere andre til å gjøre det samme.
Det er, dersom ikke avdøde har uttrykt spesielle ønsker, de pårørende som bestemmer om det skal kunne gis en minnegave til et bestemt formål
Testamentariske gaver <
Informasjon om muligheten til å etterlate en testamentariske gaver til menigheten må gis på en klok og forsiktig måte. Dersom vi får en testamentarisk gave bør menigheten informere om dette i menighetsblad eller lignende, samtidig som man utrykker takknemlighet. Dette kan motivere også andre til å gjøre det samme.
Kanskje kan det være smart å ha en artikkel i menighetsbladet hvor en advokat intervjues eller skriver om hvordan man oppretter et testament og hvordan man også kan tilgodese en menighet eller en frivillig organisasjon med et legat på et bestemt beløp. Et legat er et enkeltbeløp nevnt i et testament, noe som kan gis også av arvelatere som har livsarvinger så lenge de oppfyller pliktdelsarven til livsarvingene. Få gjerne frem at dersom noen tilgodeser menigheten med 10 – 20 000 kroner vil dette oftest være relativt beskjedent beløp i et bo-oppgjør, men særdeles mye penger for menigheten.
I tillegg til å intervjue en advokat er det enda bedre dersom menighetsbladet kan presenter et intervju med en som har tilgodesett menigheten i sitt testament, og gjerne utfordre vedkommende til og fortelle hvorfor og gjerne hvordan.
Når det gjelder testamentarisk gave så gis denne gjennom et testamente som ofte er skrevet mange år før gaven blir en realitet for menigheten.
Innsamling fra Næringslivet <
Mange tror at næringslivet har spesielt mye å bidra med. Sannheten er at de fleste midlene som menigheter og organisasjoner mottar, kommer fra private personer. Likevel er det mulig å utfordre næringslivet til å bidra. Vi må likevel huske at en bedrift har sin rolle og skal i utgangspunktet gi overskudd til eier/eierne. Mange bedrifter ser at de har et samfunnsansvar og vil bidra på ulike måter i lokalsamfunnet.
Det er klart at det også er mennesker som tar avgjørelser i bedrifter og det er lettere å få en positiv avgjørelse om støtte når det er personer i besluttende organer som er positive til det arbeidet vi gjør. Vi må ha respekt for at næringslivet har et annet formål enn menigheten og at vi ikke kan forvente støtte til et evangeliserende arbeid, men mer arbeid som generelt kan oppfattes som allment samfunnsgagnlig.
Det er i hovedsak tre typer støtte:
- Sponsing hvor det ligger en forventning om bedriftens synlighet i retur. Dette kan være annonser i menighetsblad og til ulike arrangementer etc. Idretten er kjent for å ha mye sponsorinntekter. Denne type støtte går av bedriftens markedsbudsjett.
- Bedriftens ser at de har et samfunnsansvar og ønsker å bidra til et allment samfunnsgagnlig tiltak. Dette er en støtte som normalt gir uten noen form for gjenytelse.
- Gaver i form av tjenester eller gjenstander som bedriften har. Dette kan være et utall av ulike gjenstander og type tjenester. Det kan være rådgivingstjenester, advokathjelp, markedsføringstjenester, gratis kopiering, lån av møterom osv, eller det kan være gaver i form av egenproduserte varer, brukt kontorutstyr osv.
Folkefinansiering (Crowd Funding) <
Folkefinansiering eller det som kalles crowd funding på engelsk er en relativ ny innsamlingsform i Norge, og har ikke blitt like stor som vi ser det i en del andre land. Det dreier seg om at menigheten selv eller privatpersoner starter en innsamling til en bestemt formål. I Norge er det tre aktører som er størst på dette:
Det er de som starter en innsamlingsaksjon på en av disse plattformene som må promotere og spre budskapet. Sosiale medier, epost og SMS egner seg godt til å få budskapet ut med link til selve aksjonen.
Det kan være en fordel om prosjektene man samler inn til ikke er for store, men at man da heller bør dele opp slik at man når målene relativt raskt.
Andre inntektskilder <
Det er mange ulike tiltak som kan gi inntekt til en menighet. Vi kan ikke her beskrive alt men kun nevne noe,
Salg av ulike produkter
Det er ikke alt av salg som vi ønsker å definere som innsamling. Innsamling er det når en vare selges til overpris, men man får en type vare som «bevis» på at man har gitt en gave. Eksempel på slikt salg kan være salg av kalendere og lignende.
Bruktbutikk
Noen menigheter har slik som en del organisasjoner, startet sin egen bruktbutikk. Dette krever en del arbeid og må drives av frivillige får å bli lønnsomt. Men det kan være en fin måte å engasjere frivillige på samtidig som det kan gi et bra overskudd til menighetens arbeid.
I Greipstad menighet i Songdalen utenfor Kristiansand har de egen bruktbutikk som drives av en stiftelse, men som har sin primære formål å støtte menighetshuset.
Institusjonell innsamling <
Når vi snakker om institusjonell innsamling handler dette om å skrive søknader til ulike instanser som kan bidra til ulike tiltak i menigheten.
Den enkelte kommune har budsjettposter det går an å søke støtte fra. Vi snakker om kulturmidler som kan gå til barne og ungdomsarbeid. Viktig å merke seg fristene for å søke og samtidig sette seg inn i retningslinjene for tildeling slik at man kan ordlegge seg korrekt.
Alle sparebanker deler også ut midler til allmennyttige formål. Her kan det også søkes om støtte. Viktig at man setter seg inn i retningslinjene og søker på rett måte og til rett tid.
Det finnes også en del legater som av og til kan passe for tiltak i menigheten. Sjekk på www.legathandboken.no her kan du også bestille den siste legathåndboken i papirutgave.
Det er også mulig å innlede et samarbeid med ulike ideelle organisasjoner som ofte støtter samfunnsnyttige tiltak. Det er lokale organisasjoner som Lions, Rotary, Kiwanis, Sanitetskvinnene for å nevne noen. Dette er organisasjoner som både kan bidra økonomisk etter søknad og som også ofte har arrangementer hvor det er foredrag og informasjon om ulike samfunnsaktuelle tema. Her kan også menighetens ansatte og frivillige bidra til å fortelle om det arbeidet som drives innen menigheten.